- Et kunstverk er et leirbål
Aksel Gøytil Bødtker
4. mai er Marthe på plass som kultursjef på Nesodden. Mange er spente på å bli bedre kjent med henne, så vi dro til barndomshjemmet hennes på Tåsen. Her er hun hjemme med sønnen Alfred og tar gjerne en kopp kaffe.
I fjor høst fylte Nesodden Kulturråd Signalen Sjøbad med Nesoddenkunstnere som ville bli kjent med Marthe Sofie Løkeland Eide. Mange er spente på hva en ny kultursjef betyr for Nesodden, og om kommunen vil satse mer på kultur.
- Jeg tror kulturen kan bidra til fellesskap, skape møteplasser, tilhørighet og rom for refleksjon , sier Marthe, og sier det er viktig i et samfunn der ekkomkamrene blir sterkere og livene våre er mer skjermbaserte. Vi sitter på gulvet på kjøkkenet sammen med Alfred og lekene hans.
- Jeg tror all kunst har livets rett, også kunst som er nisje. Et kunstverk kan være som et leirbål, og kan skape felleskap og tilhørighet for de det treffer, sier hun.
Nesodden er plassen med flest kunstnere per innbygger. Likevel er vi den kommunen i Akershus som har kuttet mest i kultursektoren siden 2015, og nummer 23 i Norge som har kuttet mest. Det viser tall fra Telemarksforsking.
- Nesodden er i en særstilling for å vise resten av Norge hva kultur kan bety, konstaterer Marthe.
Marthe har bakgrunn fra teater, økonomi og studier i bærekraftig omstilling. Hun tror at teater kan inspirere hvordan vi utvikler kommunen. Evnen til å snakke både kunstnernes og økonomenes språk vil komme også godt med i rollen som kultursjef:
- Jeg liker å kontekstualisere for å tilgjengeliggjøre kunsten og vil være en fanebærer for kunstnerne på Nesodden, sier hun.
Marthe har bakgrunn fra teater, økonomi og studier i bærekraftig omstilling.
Hvordan begynte du med kunst?
- Da jeg var 4 år og så Trollmannen fra Oz på Det Norske. En sjelsettende opplevelse. Da visste jeg at jeg skulle gjøre noe kreativt, sier Marthe.
- Jeg var en av de heldige som fikk gå på skuespillerlinjen på Akademi for Scenekunst, før denne enestående og viktigste skolen ble besluttet nedlagt i fjor.
- Gjennom studiene på Akademi for Scenekunst, ble kunstnerkollektivet By proxy til, , og vi vant en gjev pris som gjorde at vi ble invitert til å være huskunstnere på institusjonsteatre i Tyskland, være kunstneriske ledere på Teater Momentum i Odense og sette opp forestillinger flere steder. Det var en rakketstart, og jeg fikk mye erfaring med å lage ting, forteller hun.
- Det var først da vi brøt opp, og jeg startet for meg selv, at jeg virkelig skjønte hvor hardt det er å være kunstner. Å tro på sin egen kunst nok til å fortsette og gjøre karriere ut av sin egen kunst, det er i seg selv et krevende arbeid. Og så skal man atpåtil overbevise verden om det også; søknadsprosesser, intensjonsavtaler, markedsføring og resultatorienterte prosesser. Det er beintøft å være kunstner. Jeg har dyp respekt for kunstnerlivet, for den kunstneriske prosessen og for å være modig nok til å skape.
- Min største inspirasjon er nok alle de vennene jeg er så heldige å ha, som driver med kreative ting, sier hun. Hun gleder seg til å bli bedre kjent med folk på Nesodden I starten er målet å være ydmyk og lære så mye som mulig. Hun ser frem til å få nye kollegaer:
- Nå er jeg er så utrolig i mammaperm, avslutter hun.